Hjerleid, levende nasjonal kulturarv
Skole og utdanning.
Teksten er av Trond Oalann med mange klipp fra Hjerleids nettside.
I Norge har vi noen få nasjonale «fyrtårn» som viser vei som stabile utdanningsinstitusjoner innenfor de tradisjonelle håndverksfagene. Hjerleid handverksskole er en av disse. En skole som Hjerleid er ikke bare en fysisk bygning, eller et bestemt sted. Hjerleid er en kultur, en tradisjon i seg selv i tillegg til å være et sted, et navn og en opplæringsarena. Det tar lang tid å bygge opp nødvendig kompetanse, metodikk, kultur og varemerke for å kunne drive en slik skole. Det er avgjørende at fylkeskommune og departement forstår hva Hjerleid er og betyr som immateriell kulturarv i seg selv og for videreføring av våre handverkstradisjoner.
Hjerleid står i en særstilling som utdanningsinstitusjon for Handverkslaget, som er en nasjonal interesseorganisasjon for videreføring og ivaretaking av tradisjonelt handverk.
Vi ønsker å se litt på historien bak denne skolen og på de vilkårene handverksskolen har nå i dag.
Bilde fra Tofte gård på Dovre 1900. Mittet og co.
Hjerleid i dag.
På deres egen nettside www.hjerleid.no kan vi lese om skolen:
«Hjerleid er et skole- og håndverksenter der flere bedrifter og organisasjoner samarbeider om å videreføre arven fra Hjerleid Handverksskole fra 1886.
I 2021 har skolen godkjenning for inntil 105 elever i tradisjonshåndverksfag, og for å sikre rekrutteringen til disse verneverdige fagene kan skolen ta inn elever fra hele landet, og inntil 30 av elevene kan ha fullført videregående skole tidligere.
Utdanningstilbudene skoleåret 2021-22 er:
Vg1 Håndverk, design og produktutvikling
Vg2 Trearbeid
Vg2 Tømrer
Vg2 Overflateteknikk (malerfag)
Vg2 Smed
Vg2 Søm og tekstilhåndverk
Vg3 Treskjærerfag
Utdanningen ved Hjerleid handverksskole er hjertet av virksomheten på Hjerleid skole og handverkssenter. Skolen er eid av to ideelle organisasjoner Stiftelsen Norsk kulturarv og Studieforbundet kultur og tradisjon. Skolens formål er «å drifte og utvikle videregående opplæring i tradisjonshåndverk etter godkjente læreplaner.»
Skolen vil holde arven etter ekteparet Hjerleid i hevd, og ønsker å formidle viktig kunnskap og kompetanse i tradisjonshåndverk til ungdom og voksne i et samfunn i utvikling. Hjerleid skole og handverksenter er i dag et kompetansesenter for tradisjonshåndverk og bygningsvern, og har flere etablerte verksteder og bedrifter med lærlinger i lokalene. Og alt ligger til rette for samlokalisering av flere skapende virksomheter på Hjerleid, i fjellbygda midt mellom Rondane, Dovrefjell og Jotunheimen.
Interiør fra Tofte gård. Halvor Vreim 1938
Skolen har siden oppstarten i 2004 basert opplæringen på disse prinsippene:
Handlingsbåren kunnskap som pedagogisk grunnsyn. Dette ligger til grunn for
hvordan skolen tenker om og organiserer opplæringen.
Åpne verksteder etter skoletid for at elevene skal få øve inn teknikker, og få flere
timer og dybdekunnskap i faget.
Yrkesretting av fellesfagene slik at elevene opplever at programfag og fellesfag
henger sammen, slik at motivasjonen for å lære øker.
Skolen skal gi elevene en basiskunnskap i faget, en solid grunnmur som de kan
bygge videre på som lærlinger, eller når skoleåret inngår i andre utdanninger
Elevene skal lære alle ledd i prosessen fra råmateriale (tre i skogen) til ferdig
produkt (møbel). Den helhetlige håndverkeren designer, tegner, gir form og
produserer, evaluerer og stiller til slutt ut produktet.
Elevene skal først lære å bruke tradisjonelle materialer, verktøy og teknikker,
deretter få innføring i bruk av maskiner og moderne teknologi.
Tillit til eleven gjør at eleven følger reglene som gjelder på skolens område.
Læreren skal ikke ha flere elever enn at hver enkelt får tilpasset undervisning og
opplever seg sett og hørt.
Tradisjonshåndverksfag er offisiell betegnelse på de fagene som tidligere het Små
og verneverdige fag. Disse fagene utgjør en del av vår immaterielle kulturarv.
Kort om historien:
Håndgjerningsskole for gutter
Skolen startet i 1886 etter initiativ fra Haldor og Randine Hjerleid fra Dovre. De opprettet et legat som skulle drifte en «håndgjerningsskole for gutter». I begynnelsen hadde skolen kurs for skomakere og snekkere. Samtidig ble det opprettet en treskjærerskole på Lesja med Hans L. Lindsø Bergseng som lærer, i 1903 ble de to skolene offisielt slått sammen og lokalisert på Dovre. Hjerleid ble etter hvert en attraktiv skole, og særlig kjent for treskjærerlinja, og flere av de ledende treskjærerne i landet virket som lærere på skolen.
Lærerpost
Norsk Kunngjørelsestidende 03.09.1908
Treskjærerlærer Bergseng ble lønnet av kunstindustrimuseet som forlangte at elevarbeidene skulle stilles ut om våren. Så helt fra 1903 har Hjerleidutstillinga vært en årlig begivenhet.
Berseng
Opplandenes avis 1891
I 2021 arrangeres Hjerleidutstillinga den 12.-13. juni.
Hjerleidsutstillinga Austland 15.05.1924
Opprør mot pinnestolkulturen
Dombås 1900 Mittet og co.
Haldor Hjerleid ble født i 1821 på plassen Hjelleidet litt sør for Dombås. Han ble etter hvert en kjent malermester og var bosatt i Horten. Haldor og Randine var nok inspirert av strømningene i tiden da det ble opprettet håndverk- og husflidskoler rundt om i landet for å ivareta folkekunsten som var under press fra industrireisingen. Eller som det står i et notat i avisa Nationen i 1919:
Hjerleids husflitsskule
Nasjonen 28.08.1919
«Hjerleid saag med sorg at bondekunsten, som før hadde staat so høgt, heldt paa aa døy ut paa Dovre. For aa berga denne kulturblomen fraa aa turkast burt eller kvælast av pinnestolkulturen og fabrikjuglet, gav han pengar til eit legat som skulle brukast for aa faa uppatt den gamle kunstsansen iblant folket»
Dødsannonse Haldor Hjerleid
Horten 2 mars 1888
Haldor døde 67år gammel i 1888. I 1889 ga enken Randine kr. 40 000 til et fond som skulle sikre videre drift ved skolen. Randine Hjerleid døde i 1917, 87år gammel.
Dødsanonse Randine Marie Hjerleid
Kristiania 4 februar 1917
Om Randine Hjerleid 18.09.1889
I avisa Gudbransdølen den 20.02.1917 kan vi lese at «Heradstyret vil reise Dovres velgjørere en bauta». Først til 100 års-markeringen for skolen i 1986 fikk Randine og Haldor en bauta reist etter seg, som står på skolen i dag.
Dovre herredsstyre vil reise Dovres velgjørere en bauta
GD. 20.02.1917
Skolen blomstret utover på 1920- og 30 tallet. Både elevplasser og lærerstillinger var ettertraktet. I 1939 ble det opprettet en ny linje ved skolen: en smie- og redskapsavdeling.
Nybygget
GD. 03.08.1826
Husflidsskolen hadde sine toppår mot slutten av 1930-tallet, med opp mot 70 elever hvert år.
Fra husflidskole til arbeidsleir for nazistisk ideologisk propaganda
På Dovre bygde tyskerne en såkalt Arbeidstjenesteleir for ungdom, som skulle forberede dem til militærtjeneste og gi dem opplæring i nasjonalsosialistisk ideologi. Leiren var nesten klar til bruk da krigen tok slutt i 1945. Kantine, kjøkken, undervisningsrom og hybler stod tomme, og i 1947 vedtok fylket at de skulle opprette en fylkesyrkesskole i de forlatte bygningene. Det ble utdanningstilbud i mekaniske fag og i tømrerfaget, og etter hvert i søm og i husstell.
Parallelt med utdanningstilbudene ved yrkesskolen fortsatte Hjerleid husflid- og håndverkskole i sine lokaler fra 1930-årene. Der var det verksteder for møbelsnekring, treskjæring og smiing
Kvinnene inntar skolebenken
Det skulle gå nesten 70 år før den første kvinnelige eleven skulle få innta skolebenken. Så seint som i 1945 skrev Milda Ringlund fra Fåvang etter skoleplan, men fikk til svar at skolen bare var for gutter.
Tea Kummen (1893-1979) fra Skjåk kom inn ved snekkeravdelinga som første kvinne i1953, men kun med hospitantstatus. Kummen var svært opptatt av likestilling, og tok faktisk snekkerutdanning som 60-åring.
Fra 1960-tallet ble det flere og flere kvinnelige elever. I 1964 ble begge skolene slått sammen og fikk en ledelse. På 1960-80-tallet ble yrkesskolen bygget ut med flere avdelinger, store og moderne verksteder og to nye hybelbygg. Det var stor søkning til klassene, for skolen hadde dyktige lærere og et godt rykte.
I 1977 fikk skolen navnet Hjerleid vidaregåande skole, og da omfattet den også en allmenfagavdeling på Dombås.
På 1980-90 tallet hadde skolen rundt 300 elever, en god del kursdeltakere i tillegg og ca 70 ansatte.
Nedlegging
Skolereformen Reform 94 førte til at flere klasser på Hjerleid vg skole ble nedlagt fordi de ikke lenger passet inn i den nye utdanningsstrukturen. Noen tilbud ble flyttet til Otta vg skole, andre til Vinstra vg skole, og bygningene ble dyre å drifte for fylkeskommunen med færre elever. I år 2000 flyttet allmennfagklassene fra Dombås til Hjerleid for å utnytte lokalene og gjøre elevmiljøet mer mangfoldig, og skolen ble etter hvert en avdeling under Nord-Gudbrandsdal vidaregåande skole med en felles rektor for avdelinger på Hjerleid, på Otta og i Lom.
Pinnestolkulturen inntar fylkestinget?
I 2003 vedtok fylkestinget at tilbudet i treskjærerfaget og i møbelsnekkerfaget skulle nedlegges, fordi det var for få søkere i de fagene.
Og i 2015 vedtok fylkestinget at Hjerleid som skolested skulle legges ned og bygningene avhendes. I juni 2016 forlot den siste eleven Nord-Gudbrandsdal vg skole, avdeling Hjerleid.
Den Hjerleidske ånd lever videre.
Da treskjærerutdanningen ble nedlagt i 2003 vakte det mange reaksjoner, siden ingen andre skoler i Norge hadde utdanningstilbud i treskjærerfaget. Stiftelsen Norsk kulturarv søkte Kunnskapsdepartementet om å få etablere en friskole på Hjerleid, i de samme verkstedene som fylkets videregående skole hadde vært, for å sikre treskjærerfaget som en del av Norges kulturarv. I 2004 startet friskolen Hjerleid handverksskole en ny klasse i treskjærerfaget.
Dovre 1900 Mittet og co.