Handverkslagets historie & formål

Hovedoppgaven til Handverkslaget er å skape et åpent og inkluderende felleskap for utøvere og interesserte i tradisjonshandverk og å spre kunnskap om denne viktige, men sjelden vektlagte del av kulturarven i offentligheten. Skoleverket er et prioritert område. Foreningen er landsdekkende og over tusen har meldt sin interesse. Flere av disse har alt tegnet seg som medlemmer. Et særtrekk ved foreningen er at utøverne selv står i sentrum og at kommunikasjonen mellom styre og medlemmene etter hvert vil foregå gjennom et digitalt nettverk. Handverkslaget skal utgjøre selve fagmiljøet for tradisjonshåndverkere, og slik sett er målet å bli en overbyggende forening.

Lørdag den 14. april 2018 ble en merkedag for tradisjonshandverket, en forening som har ligget lenge i støpeskjeen ble en realitet. Vi hadde stiftelsesmøte på Hordamuseet på Stend. 27 personer møtte opp fra mange ulike fag, og med god geografisk spredning. Et forslag til vedtekter ble gjennomgått og revidert. Her er et lite utdrag:



Organisasjonens formål er å fremme det tradisjonsbårne håndverket som kommer til utrykk gjennom utøvelse av dette. Hovedoppgaven er å skape ett åpent og inkluderende felleskap for utøvere og interesserte i tradisjonshåndverk. Vi skal være en pådriver for bevaring, formidling og utøvelse av alle former for tradisjonsbårene håndverk og enkeltteknikker i denne sammenhengen.



Men er det ikke nok interesseorganisasjoner i Norge? Trenger vi virkelig en til? Disse spørsmålene har vært noe av bakteppet underveis i arbeidet med å få stiften en organisasjon for tradisjonshåndverk. Vilkårene og interessen for dette fagområdet har først og fremst blitt fremmet av en rekke enkeltpersoner, i tillegg har Norsk Håndverksinstitutt arbeidet for bevaring og for å fremme betydningen av tradisjonsfagene. Men håndverkerne selv har ikke kunnet snakke med en stemme som beviselig har bred støtte i fagmiljøet, dette har gjort oss unødvendig svake. Det har lenge vært et gap mellom Fortidsminneforeningen og Husflidslaget der tradisjonshåndverkerne fra de ulike fagområdene har strevd med å finne sin plass. Enkeltforeninger har oppstått, slik som for eksempel smedforeningen, men den store samlende foreningen har manglet. Det ble vedtatt i stiftelsesmøte at her skal de store fagene, slik som tradisjonstømrerne og andre som arbeider innenfor tradisjonelt bygghåndverk bidra med sin tyngde for å bedre rammevilkårene til de små fagene. VI skal dra i flokk.

Stiftelsesmøtet opprettet et interimsstyre som fikk en del klare oppgaver og formelle ting som skulle være på plass til et konstituerende årsmøte, da begynte den store jobben med å bygge opp en levedyktig forening fra bunnen. Det avgjørende blir om den potensielle medlemsmassen får tillit til handverkslaget og blir entusiastiske medlemmer. Handverkslaget blir som det står i utdraget fra vedtektene en organisasjon for utøvere, profesjonelle og amatører. Men også for de som bare er interesserte på bakgrunn av generell håndverksinteresse eller for kulturvern. Vi går en spennende tid i møte.


 

Styret

Handverkslaget - Foreningen for Tradisjonshandverk holder jevnlige styremøter og et årlig årsmøte. For tiden er dette gjeldene styre:

I tillegg får vi støtte fra følgende personer:

Administrator for malerfaget: Erlend Mæhlum, maler@handverkslaget.no

Administrator for murerfaget: Harald Røyland, murer@handverkslaget.no

Webansvarlig: webmaster@handverkslaget.no

Webredaktører:

Instagram: Trond Oalann

Facebook: Trond Oalann

Foto: Steinar Engeland, Vidar Nordli-Mathisen, Nasjonalbiblioteket, Even Hansen, Trond Oalann, Silje Ensby, Unsplash & Torgrim Landsverk.

Strategi- og handlingsplan

Strategi- og handlingsplanen er delt i tre delar:

  1. Ein strategidel som skisser overordna og meir langsiktige mål, slik desse m.a. er definerte i skipingsdokumenta.

  2. Ein handlingsplan som omhandlar mål og arbeidsoppgåver i eit kortare perspektiv, dvs. den komande årsmøteperioden.

  3. Ei prioritetsliste som peiker på nokre få utvalde oppgåver som har høg prioritet slik stoda ser ut til å vera i tida for årsmøtet. Det vert understreka at det valde styret må ha fridom til å gjera om på kortsiktige prioriteringar når situasjonen tilseier det, så lenge styret rettar seg etter dei overordna og langsiktige måla laget har sett seg.

Strategi for Handverkslaget

Hovudoppgåva til Handverkslaget er å skapa ei ope og inkluderande fellesskap for utøvarar og interesserte i tradisjonshandverk og stimulera til samarbeid på tvers av enkeltfag og (faglege) organisasjonar. Laget skal vera ein pådrivar for bevaring, formidling og utøving av alle former for tradisjonsbore handverk og enkeltteknikkar i denne samanhengen. Organisasjonen vil streva etter å bli ein paraplyorganisasjon som kan vera ein politisk pådrivar for så vel einskildmedlemer som samarbeidsorganisasjonar innanfor alle former for tradisjonshandverk. Laget skal vidare arbeida for å styrkja rammevilkåra for tradisjonshandverk, og vera ein høyringsinstans for forvalting og politiske prosessar som vedkjem vårt verkefelt.

For å styrkja rammevilkåra for tradisjonshandverk vil laget ta opp saker som gjeld økonomiske tilhøve, kompetansesikring og -heving så vel som lover og føresegner som har noko å seia for handverket og for dei einskilde utøvarane.

Det er utøvarane som skal stå sentralt i organisasjonen. Laget skal gje ei stemme til utøvarar innan heile breidda av handverksfag, fagområde og teknikkar og skal søkja å gje uttrykk for grunnleggjande interesser alle desse utøvarane har felles, men også – så langt det har kapasitet – ta opp saker som gjeld einskildgrupper og einskildområde. Såleis vil dei store faga, t.d. innanfor bygghandverk, gjennom si tyngde kunna bidra til å styrka dei små faga, dvs. fag med få utøvarar.

Med sitt særlege utgangspunkt som ein organisasjon som skal gje ei stemme til utøvarane vil laget finna sin plass innanfor eit mangfald av organisasjonar og ein mangslungen organisasjonskultur, og vil vera innstilt på samarbeid og samhandling med alle som vil vera med og bera fram felles interesser med tradisjonshandverkarane.

Laget vil tilby medlemskap til aktive utøvarar av handverksfag, men også til andre engasjerte personar som vil støtta opp om arbeidet ut frå ei interesse for handverket eller ei generell kulturverninteresse.

Handlingsplan for kommende 5-årsperiode (2020-2025) 

1.    Å byggja ein effektiv og demokratisk organisasjon

Arbeid for å byggja og konsolidera organisasjonen inneber m.a.:

  • Å verva mange nye medlemer og ha eit enkelt og godt system for medlemshandtering.

  • Å utvikla gode og faste arbeidsformer i styret og etablera gode rutinar for intern kommunikasjon og informasjonsutveksling.

  • Å byggja nettverk og sikra gode kontaktflater med sympatisørgrupper, samarbeidande organisasjonar, styresmakter og eit breiare publikum (sosiale media, digitale og fysiske møtestader, nettside etc.).

  • Vurdera oppretting av underavdelingar (lokallag, fylkeslag, bransjelag eller liknande).

  • Vurdera samarbeidsavtalar med andre lag og organisasjonar.

  • Sikra økonomien i laget gjennom eit system for kontingentinndriving og på andre måtar, t.d. gjennom løyvingar, både faste og prosjektrelaterte, gåver, legar og liknande.

2.    Å lyfta handverket i status og omdøme

Laget vil arbeida for å heva tradisjonshandverket sin status på alle aktuelle samfunnsområde, det vere seg i arbeidslivet, skuleverket, i kulturlivet og ulike faglege fora, og såleis vera med på å auka sjølvmedvitet hjå utøvarane. Laget vil at godt handverk skal verdsetjast og honorerast deretter. Men samstundes er det viktig å arbeida for å stilla høge og adekvate krav til utføring over alt der handverket vert praktisert, av omsyn til handverket på sikt. Eit uomgjengeleg mål  vil vera å sikra at kunnskapen og dei praktiske teknikkane vert overførte til nye generasjonar av utøvarar.

3.    Å sikra arbeid og kompetanse

Laget ser som ei særs viktig oppgåve å arbeida for å at utøvarar av tradisjonshandverk skal ha eit grunnlag for arbeid og levemåte. Tilgang på jobbar for små og mellomstore handverksbedrifter er såleis eit vesentleg vilkår for at handverket skal halda fram. Det er ofte i dei små bedriftene, gjerne enkeltpersonsforetak, at det høgste kompetansen finst. Lovverk og praksis i samband med utlysing av anbod og andre former jobbtildeling må ta utgangspunkt i dette. Den høgste realkompetansen kan ikkje alltid dokumenterast i form av fagpapir. På den andre sida ser vi firma som har «alle papira i orden» slett ikkje har den kompetansen som svarer til dei krevjande arbeidsoppgåvene som skal utførast.

  • Ved utlysing av jobbar må dokumenterbar praksis og realkompetanse gjevast minst like stor vekt som formalkompetanse utan slike referansar og andre formelle system. Krav om slik fagleg realkunnskap og relevant kulturkunnskap, især ved arbeid innanfor kulturminnevernet, må stillast m.a. ved utlysing av anbod.

  • Handverkslaget skal utvikla eit solid system for realkompetansevurdering basert på vurderingar i fagnemnder.

  • På fagområde per i dag ligg utanfor Lov om fagopplæring og såleis utanfor den ordinære lærlingordninga, bør det greiast ut om det skal etablerast nye lovregulerte fag. Handverkhistorie og innsikt i kulturbakgrunn for handverket vil vera ein del av ein slik utdanning.

  • På fagområde der det alt er definert eigne lovregulerte fag, jfr. Lov om fagopplæring, bør det vurderast utgreidd eigne offisielt godkjende kompetansebevis som stadfestar tilleggskompetanse innanfor tradisjonshandverk, tradisjonelle teknikkar og arbeidsmetodikk. Handverkhistorie og innsikt i kulturbakgrunn for handverket vil vera ein del av ein slik tilleggskompetanse.

  • Handverkslaget vil stø opp under og oppmuntra alle gode døme på opplæring og kunnskapsoverføring i ulike handverk, særleg der tradisjonell «meisterære» bli kombinert med gode nye pedagogiske tilnærmingar.

  • Handverkslaget skal sjølv ta initiativ til å laga ein mal for gode kursopplegg og innføra eit system for godkjenning av kurs (HVL-godkjende kurs).

  • Laget vil, så langt det har kapasitet, gje til kjenne sine standpunkt andsynes sentrale og regionale styresmakter, påpeika kritikkverdige forhold og ta del i aksjonar for endring av lovverk og praksis når det trengst.

4.    Å gje tradisjonshandverket god plass i utdanningssystemet

Laget vil arbeida for flest mogleg gode formelle og uformelle læringsarenaer og vil oppmuntra til utprøving av gode opplæringsmodellar både innanfor og utanfor det etablerte utdanningssystemet.

  • I grunnskulen arbeida for å få at sløyd og andre handarbeidsfag igjen skal få ein solid posisjon mellom faga.

  • I vidaregåande skule arbeida for at elevane skal få kjennskap til og tilbod om opplæring i tradisjonell handverkskunnskap innanfor dei lovregulerte faga og elles gjennom kurs, ekskursjonar, hospitering og liknande.

  • I universitets- og høgskulesystemet gje tilbod om vidareutdanning innanfor tradisjonshandverk der dette er relevant, helst i nært samarbeid med instansar som står for praktisk utøving innanfor tradisjonshandverka. Det må vera utdanningsvegar i universitets- og høgskulemiljøet som gjer det mogleg å ta akademiske gradar som byggjer på realkompetanse og på utøving av eit handverk på eit høgt fagleg nivå.

5.    Å bidra til forsking og utvikling

Laget vil oppmuntra til akademisk forsking og andre studiar med tradisjonshandverka som tema ut frå ulike synsvinklar og problemforståingar. Eitt tema kan vera å gjennom forsking og utprøving avklara tilhøvet mellom tradisjonelle teknikkar og moderne teknologi og prøva ut grenseovergangar som ikkje fører til tap for tradisjonshandverket, men som kan gje utveg for nye bruksområde for tradisjonshandverket.

6.    Å etablera internasjonale kontaktar

Laget vil skapa kontaktflater med tilsvarande organisasjonar og miljø i andre land og etter utvegar og kapasitet bidra til utveksling av kunnskapar og erfaringar med organisasjonar og miljø i andre land.

7.    Å gjennomføra faglege samlingar

Laget arbeider for å arrangera helst innanfor kvar årsmøteperiode minst éin konferanse eller eitt seminar med eit viktig og aktuelt fagleg innhald for Handverkslaget, gjerne i samarbeid med andre aktørar.

Prioriterte oppgåver i 2020

1. Etablering av lokallag.

2. Etablering av faggrupper.

3. Fokus på kurs og kompetanse, m.a. laga mal og kriteria til HVL-kurs.

4. Jobba aktivt med å finne samarbeidspartnerar.

 

Vedtekter

 

1. Organisasjonens navn:
Handverkslaget – Foreningen for Tradisjonshåndverk

2. Organisasjonens formål:
Organisasjonens formål er å fremme det tradisjonsbårne håndverket som kommer til utrykk gjennom utøvelse av dette.

3. Organisasjonens oppgaver:
Hovedoppgaven er å skape ett åpent og inkluderende felleskap for utøvere og interesserte i tradisjonshåndverk og stimulere til samarbeid på tvers av enkelt-fag og (faglige) organisasjoner. Handverkslaget – foreningen for tradisjonshåndverk skal være en pådriver for bevaring, formidling og utøvelse av alle former for tradisjonsbåret håndverk og enkeltteknikker i denne sammenhengen. Organisasjonen skal være en paraplyorganisasjon som er en politisk pådriver for så vel enkeltmedlemmer som samarbeidsorganisasjoner innenfor alle former for tradisjonshåndverk. Vi skal arbeide for å styrke rammevilkårene for tradisjonshåndverk, og være en høringsinstans for forvalting og politiske prosesser som berører vårt virkefelt.

4. Medlemskap og kontingent:
Handverkslaget – foreningen for tradisjonshåndverk er en interesseorganisasjon der alle med interesse for tradisjonshåndverk kan være medlemmer. Vi har ordinære medlemmer og støttemedlemskap. Det er opp til det enkelte medlem å velge om medlemmet vil være ordinært medlem eller støttemedlem. Ordinære medlemmer har rett til å stemme på årsmøtet og til å velges inn i styret. Støttemedlemmer har ikke rett til å stemme på årsmøtet eller velges inn i styret. Årsmøtet kan beslutte å utarbeide andre særskilte fordeler med fullt medlemskap, samt vedta retningslinjer for samarbeid og interaksjon med eventuelle, fremtidige samarbeidsorganisasjoner (f eks faglige håndverksorganisasjoner). Medlemskontingenten fastsettes av årsmøtet etter forslag fra styret.

5. Årsmøtet:
Årsmøtet er organisasjonens høyeste myndighet. Ett årsmøte betyr at alle organisasjonens medlemmer er kalt inn med møterett for støttemedlemmer, og møte og stemmerett for ordinære medlemmer. Ett årsmøte kan holdes over digitale nettverk dersom det foreligger akseptabel sikkerhet for stemmegiving og generell mulighet for alle medlemmers deltagelse, styret avgjør hva som er akseptabel sikkerhet og tilfredsstillende tilgjengelighet for medlemmene. For å ha møte og stemmerett må medlemmene ha betalt årskontingent. Årsmøtet skal innkalles minimum fire uker på forhånd. Innkallingen kan skje gjennom medlemsblad eller gjennom digitale/sosiale medier som er enkelt tilgengelig og som styret finner tilfredsstillende. Sakspapirer skal foreligge og sendes ut senest en uke før årsmøtet. Sakspapirene kan deles gjennom medlemsblad eller gjennom digitale/sosiale medier som er enkelt tilgengelig for medlemmene og som styret finner tilfredsstillende. Årsmøtet behandler blant annet regnskap og årsmelding for foregående år, og arbeidsplan og budsjett for kommende år, innkomne saker fra medlemmer og/eller styre. Årsmøtet skal dessuten velge styrets leder, øvrig styre med varamedlemmer, valgkomité og revisor.

6. Ekstraordinært årsmøte:
Dersom det oppstår en helt spesiell situasjon som medlemmene eller styret vil at organisasjonen skal ta stilling til, må det innkalles til ekstraordinært årsmøte. Et ekstraordinært årsmøte skal innkalles to uker før møtedato og sakspapirer skal sendes ut senest en uke før møtet. Dette møtet skal utelukkende behandle saken det er blitt innkalt til. Det kreves 2/3 dels flertall fra ordinære medlemmer eller i styret for å innkalle til ett ekstraordinært årsmøte.

7. Styret:
Styret kan maksimalt bestå av syv medlemmer. Styrets leder velges for ett år ad gangen. Øvrige styremedlemmer velges for to år. Valg skal ideelt skje slik at halvparten av styrets medlemmer (utenom styrets leder) er på valg hvert år. Dette for å sikre kontinuitet i styrets arbeid ved at ikke hele styret er på valg samtidig. Styret skal ha minimum fire møter per år. Styret står fritt til å bruke digitale løsninger for møtene. Styret er sammensatt av en leder, en nestleder, en kasserer og en kommunikasjonsansvarlig, i tillegg er det tre ordinære styremedlemmer, samt tre numeriske (ikke-personlige) varamedlemmer. Styrets leder velges spesielt på årsmøtet, resten av styret konstituerer seg selv. Varamedlemmene har møterett, men ikke stemmerett. Når et varamedlemmer er innkalt til styret som vara for et styremedlems forfall, har varamedlemmet møteplikt og stemmerett. Varamedlemmer innkalles i numerisk orden.

Det kreves 2/3 dels deltagelse (tilstedeværelse) i styret for å ta gyldige beslutninger. Styret skal følge ordinære normer for styrearbeid med stemmegiving og møtereferat.

8. Styrets oppgaver:
Styrets oppgaver er i hovedsak å arbeide med sakene som er i tråd med organisasjonens formål, og med saker som årsmøtet har fremmet. I tillegg er paragraf 3, Organisasjonens oppgaver, retningsgivende for styrets arbeid. Styret plikter å følge både lover, regler og sedvane i Norge for medlemsorganisasjoner.

9. Valgkomité:
Valgkomitéen skal bestå av 3 medlemmer. Det utarbeides særskilt instruks for valgkomitéen. Forslag til endringer i valgkomitéens instruks skal rettidig foreslås for årsmøtet for vedtak eller avslag. Vedtak om endring av valgkomitéens instruks krever 2/3 flertall.

10. Oppløsning av organisasjonen:
Organisasjonen kan oppløses ved 2/3 dels flertall på årsmøtet. Eiendommer, penger og andre verdier skal ved oppløsning av denne organisasjonen gis til en eller flere andre organisasjoner med liknende formål, mottakerorganisasjoner bestemmes av årsmøtet.

11. Endring av vedtektene:
Endring av vedtektene kan bare skje på årsmøtet, og det kreves 2/3 dels flertall for dette.