Linoljemaling

Linoljen utvinnes av frøene, enten ved kaldpressing eller ved kokning. Pressing er den mest anvendte, fordi kakene som blir igjen kan anvendes som for til dyr. Pressingen kan utføres bare ved mekanisk trykk ved alminnelig temperatur, man får da den såkalte kaldpressede linolje, som er lysere og mer lettflytende enn den varmpressede oljen. Den kaldpressede oljen er å betrakte som en ren luksusartikkel, og den varmpressende er derfor da også den mest brukte. Før pressingen knuses og males frøene på valsekvern, melet røres om og varmes i direkte vanndamp. Den støpes så i former og presses under trykk. Etter pressingen er oljen uklar og må lagres til klaring i en to ukers tid.

Linoljens viktigste egenskap som  bindemiddel i maling er at den er tørrende. Den er den viktigste blant de tørrede oljene som benyttes i produksjon av maling. Linoljen har vært i bruk til utvendig maling siden 1700-tallet. Den ble vanlig i samband med at man begynte å kle tømmerhus med trepanel. På 1800 tallet ble det mer utbredd og fram til 1950-tallet kom den til å dominere behandlingen av trehus. I en kortere  periode har den vært dårlig ansett, men er nå på vei tilbake og brukes mer og mer.

Linoljen har gode egenskaper og trekker seg godt inn i underlaget, dette bevirker at pigmentene ligger i overflaten og danner et offersikt som gradvis nedbrytes, utvaskes og vitres. Den kan godt friskes opp igjen ved å påføre en linoljeferniss etter behov, eller når flaten er blitt nedbrutt. Det er viktig å ikke male for ofte da malingen må få anledning til å nedbrytes og at det ikke må dannes for tykke lag noe som lett kan gi for tykk film og for tett overflate slik at det oppstår blærer i filmen. All  linoljemaling skal påføres i tynnest mulige lag og arbeides godt inn i underlaget, det er derfor viktig at man har en pensel i god naturbust som holder godt på malingen.

Kaldpresset linolje er lys, lettflytende og har svakere lukt enn den varmpressede. Innenfor bygningsmaling anvendes den til både mørke og lyse linoljefarger. Varmpresset linolje er mørkere og inneholder mer forurensninger, lukter sterkere  og gulner mer enn den kaldpressede. Varmpresset linolje anvendes til framstilling av kokt linolje, sparkelfarge og linoleumsframstilling. Den kan erstatte den kaldpressete der kravet til lyshet ikke er så stort. 

Ekstrahert linolje der frøene males opp, presses og fylles i beholdere med løsningsmiddel som presses i gjennom, løsningsmiddelet gjenvinnes ved destillasjonen. Denne linoljen er ikke så interessant ettersom den inneholder mye avfallsprodukter, den kan absolutt ikke anvendes til kunstnerbruk. Det meste av den importerte linoljen i dag er ekstrahert, og har en lav pris og en mørk farge.