Fanemaker

De tidligste fanene vi kan knytte til norsk arbeiderbevegelse ble laget av Thranitterbevegelsen midt på 1800-tallet. Fra slutten av 1800-tallet tok de stadig flere fagforeningene for alvor opp tradisjonen med å skaffe seg egne faner. De sentrale mønstringsdagene, da fanene ble tatt ut og brukt, var 1. mai og 17. mai. Å skaffe seg fane var en kostbar affære som mange fagforeninger brukte årevis på å finansiere. Rundt forrige århundreskifte kunne en fane lagd av en profesjonell fanemaker koste fra 300-400 kroner og opptil tusen kroner.

Den norske fagbevegelsens fanetradisjon skiller seg på flere områder fra tradisjonen i de øvrige nordiske landene. For det første er innflytelsen fra den franske revolusjonen mye svakere i Norge enn i resten av Norden. Marianne-figuren, som var et sentralt frihetssymbol i den franske revolusjonen, er også det meste brukte motivet på svenske fagforeningsfaner. I Norge finnes nesten ikke Marianne. En annen forskjell er at fagforeningsfaner i Sverige, Danmark og Finland nesten uten unntak er røde. En farge de fikk da fagforeningene ble sosialistiske. I Norge er bare omkring halvparten av fanene røde. Resten spenner over nesten hele fargespektret. Den eneste fargen som aldri har vært særlig populær er gul.