Alt jeg lager skal være nyttig, vakkert og holdbart. Møt kurvmaker Hege Iren Aasdal Wiken.
Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av våre medlemmer som vi er så heldige å ha, driver med materialet tre og er kurvmaker Hege Iren Aasdal Wiken. Med sitt gode humør tryller hun frem de vakreste gjenstander, noe som før var dagligdags i de tusen hjem, men i dag et mye glemt håndverk.
Fortell kort om deg selv?
Navn: Hege Iren Aasdal Wiken
Bosted: Rykkje i Kvam Herad, Vestland fylke.
Yrke: Kurvmaker
Medlem av Handverkslaget siden: 2018.
Telefon: 976 55 391
E-post: Klikk her
Nettstad: www.kurvmaker.no
Sosiale medier: Facebook, Instagram
Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Jeg ble virkelig interessert når jeg var på et kurs i England hos ei dame som heter Linda. Hun hadde en veldig fin tilnærming, med respekt for materialene. Men jeg har alltid vært litt gal etter kurver.
Når omtrent var dette?
Det var for ca. 10-12 år siden, antagelig i 2009.
Begynte du i lære i kurvmakerfaget straks etter dette?
Nei, det tok noen år. Jeg begynte som lærling i 2014.
Hvor gikk du i lære?
Jeg gikk hos noe som heter “Skovstuen Pil” i Tønsbergs-området.
Var det vanskelig å finne læreplass i faget?
Ja, egentlig. Jeg vet bare om to bedrifter som tar inn lærlinger i Norge. De var ferdig utdannet i 2012-13, og måtte reise til Danmark for å sin opplæring. Jeg og en som var lærling i denne andre bedriften var antagelig de første lærlingene i faget som fikk opplæring i Norge siden 70-tallet.
Lærte du noe håndverk i grunnskolen da du vokste opp?
Nei, det var lite. Men jeg husker sponkurver og symaskinen. Det var ikke så veldig engasjerte håndverkslærere på skolen.
Hvorfor valgte du dette yrket?
Tja, jeg er veldig glad i kurver. Jeg liker også å lage ting med hendene, lage ting som er nyttige holdbare og vakre. Jeg liker å følge «the bud»-principle. Det betyr at jeg streber mot at alt jeg lager skal være nyttig, vakkert og holdbart. Dette er ideer fra forfatteren og filosofen Satish Kumar.
Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Det er å få barna av gårde, så går jeg direkte ned i verkstedet jeg har hjemme. Der begynner jeg med å klargjøre material, da dette er en veldig tidkrevende prosess. I helgene blir det en del reising rundt på messer, og å holde kurs. Men nå blir arbeidsdagen litt annerledes - de neste tre årene skal jeg sette meg inn i å produsere mer med tanke på å lære ulike teknikker i faget grundig. Jeg har blitt stipendiat ved Norsk Håndverksinstitutt.
Gratulerer, det blir nok veldig nyttig. Når begynner du i stipendiatstillingen?
Den første september 2020.
Hva liker du best med yrket ditt?
Å lage korger! Jeg liker egentlig best å kunne nytte det som bøndene kaller for «fjatleved» - det vil si tynne og i utgangspunktet ubrukelige pinner som jeg kan nytte til å lage brukbare ting.
Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med, istedenfor å benytte seg av et moderne industriprodukt?
Jeg tenker først og fremst på dette med lokal og god ressursutnyttelse. Vi kan jo ikke si at kurvmakerne som sitter i Kina og «spyr ut» kurver er dårligere håndverkere, det er de ikke, men de tar nok noen snarveier for å produsere raskt. Det handler om å ta vare på kunnskapen om å lage kurvene, men også om å nytte lokale ressurser.
Hvordan anser du sjansene for ungdom til å få jobb innen dette faget?
Jeg har hørt noen ganger i tradisjonhåndverksammenheng at det er en hyggelig måte å sulte i hel på. Men jeg håper at sjansene til å leve av dette blir bedre nå enn de har vært de siste 40-årene.
Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Ja, jeg har jo et håp om at dette kan overleve. Jeg tenker at bevisstgjøring av folk om tradisjoner og ressursutnyttelse er viktig. Vi må lære opp folk om hva dette egentlig handler om. Jeg ser at det er veldig stor forskjell fra det å stå på en messe vs. å holde kurs. På messe kommer det noen som sier at de har gjort dette selv på barneskolen, og noen som sier at de får slike ting veldig mye billigere på Ikea. Men når folk kommer på kurs blir de veldig mye mer bevisst på håndverket som ligger bak og de ulike tradisjonene som finnes innenfor dette feltet i Norge.
Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Tja, jeg føler ikke at jeg har en så veldig lang karriere å være stolt av enda. Men vi hadde et veldig interessant vedmeisprosjekt i fjor, hvor jeg og en kollega som er kipemaker gikk inn i Håndverksinstituttet sitt dokumentasjonsmateriale og fant ut hvordan disse kurvene ble produsert. Nå har vi holdt flere kurs i denne teknikken og lært andre å lage denne type kurv. Vi har også en utstilling på skogmuseet i Elverum om denne kurvtypen.
Har du noen hjertesaker innen tradisjonshandverket du ønsker å dele med andre?
Dette med å dele kunnskapen er vel det jeg brenner mest for, for at håndverket skal leve videre må flere kunne det, rett og slett. Det er det jeg er mest opptatt av.
Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, det tror jeg. Slik dere holder på med først og fremst å spre kunnskapen om at det finnes håndverkere innenfor tradisjonsfag. Det å gjøre folk bevisst på at dette eksisterer og at det er tilgjengelig i markedet. Jeg synes HVL er veldig godt i gang der.
Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene fremover?
Å fortsette i det gode sporet laget er inne i.
