Vi lager ting med identitet og særpreg, noe som kan tilpasses og som gir ekstra stor verdi og glede. Møt smed Terje A. Granås
Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av våre medlemmer som driver med materialet metall er Terje Anders Granås. Smed Terje Anders Granås er en mann som over år har blitt landskjent for sitt flotte arbeid.
- Fortell kort om deg selv.
Navn: Terje Anders Granås.
Bosted: Arendal, Agder fylke.
Yrke: Smed og bonde.
Medlem av Handverkslaget siden: 2019.
Telefon: 906 62 724
E-post: Klikk her
Nettsted: www.smed-terje-granaas.no
Sosiale medier: Facebook, Instagram
- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Jeg gikk på landbruksskolen, der var det noen kveldskurs i smiing med en gammel smed. Dette var på 1980-tallet, det var moro. Som alle andre ville jeg smi min egen kniv. Det er vanskelig, sa smeden, men du kan bare holde på her i smia når du vil. Han hadde Parkinson eller noe og skalv veldig. Det var interessant å se at når han smidde forsvant skjelvingen helt.
- Lærte du noe handverk på grunnskolen da du vokste opp?
Litte grann, vi hadde sløyd og slikt. Men dessverre ble metall-sløyden borte det året jeg begynte på syvende trinn. Jeg hadde gledet meg veldig til dette, og ble litt skuffet.
“Dessverre ble metall-sløyden borte fra grunnskolen det året jeg begynte på syvende trinn. Jeg hadde gledet meg veldig til dette, og ble litt skuffet.”
- Når begynte du og hvorfor valgte du dette yrket?
Jeg etablerte meg som smed i 1996. Da arbeidet jeg egentlig som lærer. Jeg hadde utdannet meg på Statens lærerhøyskole i forming på Blaker. Jeg var ganske nyutdannet som lærer og fikk korte vikarjobber. Jeg fikk mye «tullefag»: jeg var utdannet formingslærer, men fikk bare undervisnings-vikariater i andre fag. Jeg hadde smidd ganske mye på lærerskolen. Fasinasjonen for faget kom der. Læreren min der var smed. Jeg smidde en del trearbeidsverktøy der. Fasinasjonen for det skarpe stålet, samt mangelen på relevante oppdrag i skolen fikk meg inn på smedyrket. På den tiden var det nesten ingen smeder i landet, og det var en veldig etterspørsel etter lafteverktøy. Laftebølgen var på sitt høyeste da. Det morsomme er at i 1996 var det, til forskjell fra nå, ingen som spurte om lokalitet eller tradisjon og slikt. Det som var etterspurt, det var noe som lignet på en øks som de kunne stikke kinninger med. Utover dette var det ikke nøye.
- Fortell om stipendiat perioden din for Norsk Håndverksinstitutt.
Dette var tre viktigste årene av livet mitt. Da jeg søkte dette forsto jeg at det var en del hull i oppfattelsen av faget vårt, det var en del ting som manglet. I disse årene trodde jeg at jeg skulle finne disse svarene ute blant folket vårt, hos smeder som var gjenlevende så å si. De var ikke der, kunnskapen var ute av tiden. Et eksempel på dette kan være kunnskapen om å brette ei øks, slik jeg oppfatter det så var jeg den første som begynte å brette økser igjen i motsetning til å dore skaft-hullet. Når kunnskapen om bretting av økser var blitt borte, måtte jeg ty til litteraturen. Det fantes noen beskrivelser i litteraturen, men som overlevert, «tradert», kunnskap var dette borte.
- Da ble det en lengre vei å gå da rett og slett?
Ja, det ble i alle fall en annen vei å gå en det jeg hadde sett for meg.
- Du driver gard ved siden av, hvordan er det å kombinere disse to yrkene?
For meg går det kjempefint, jeg vet ikke om kundene mine alltid er enig. Jeg er en tids-optimist. Fortsatt etter 30-år tror jeg ting tar kortere tid enn det egentlig gjør. Men denne kombinasjonen har passet meg godt.
- Som verktøysmed møter du andre håndverkere som kunder. Er de kresne?
Det er slik at folk som nettopp har begynt å jobbe innenfor den tradisjonelle håndverksutøvelsen, de er enda ikke særlig bevisst på hva de skal ha. De er fornøyd med et verktøy som er skarpt, og om som fungerer til den jobben de skal gjøre. Når du møter de tradisjonshåndverkerne som har mye erfaring og som ser håndverket sitt i et historisk perspektiv, da blir hverdagen min mere utfordrende og interessant. Da stilles det flere og andre krav til meg som verktøyprodusent.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Det er å se til dyra mine på morgen og ettermiddag og smi litt innimellom. I onnene er det litt annerledes. Så har jeg en god del oppdrag for «Den kulturelle skolesekken». Der formidler jeg tradisjonshåndverk inn i grunnskolen og den videregående skolen. Dette er gøy for en som har stått mutters alene i verkstedet i 25-år. Å få komme ut og møte folk.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker best variasjonen, og når det dukker opp noe helt nytt. Det blir lengre og lengre mellom de helt nye jobbene når en har holdt på noen år. Jeg liker også å formidle, jeg liker å ha kurs. Jeg synes det er gøy når jeg ser folk klare å gjøre noe med hendene sine, ser den tilfredsheten dette gir dem.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med i forhold til å kjøpe seg et moderne industriprodukt?
For det første er dette ting som et menneske har laget, det gir tingen en egen identitet og det gir vel kanskje en ekstra verdi og glede knyttet til tingen. Man får noe med særpreg. Smeden er viktig for utøvelsen av mange ulike tradisjonshåndverk, fordi han kan tilpasse verktøyet til ulike lokale tradisjoner og bruksområder.
“Jeg kan ikke være tradisjonshåndverker uten å tjene penger på det. Hvis vi jobber oss ihjel, men ikke klarer å tjene penger på det, så er kanskje grunnen at vi ikke kan de gamle teknikkene godt nok slik at det tar for lang tid? Vi må kunne tillate oss å ta snarveier. Det er bedre å ta vare på litt tradisjonelt håndverk enn ingenting....”
- Hvordan anser du sjansene for ungdom å få jobb innen dette faget?
Jeg tror vi har plass til flere smeder, men du må være villig til å jobbe mye. Og du må faktisk være litt flink. Du må tåle å ta jobber som ikke gir en høy kunstnerisk status, for det er ofte ikke slike høystatus-ting du skal gjøre. Innenfor smedfaget er det veldig mange ulike retninger du må beherske. I bunn og grunn handler det egentlig om å tjene penger. Det er ikke sikkert du klarer å få en levelig inntekt på å lage fantasiøkser. Selv om du synes dette er et interessant og gøyalt arbeid, så må du ta noe arbeid som gir deg brød på bordet. Kan du sette opp et gjerde, lage ei grind, ta en jobb for et forsikringsselskap eller et lokalt byggmesterfirma?
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Ja, smedfaget vil overleve de neste 50-åra, men de som driver innenfor faget må tørre å tåle en fornying. Alle kan ikke bare smi økser. Fornyingen skal være på våre premisser, vi må passe litt på. De som utdanner seg til smedfaget må også tåle å ta litt trauste jobber: Fikse en lås, bøye til kroker og bindhaker osv. Det er ofte disse jobbene som gir deg lønn. Eilert Sundt skrev om dette i forbindelse med sine reiser. Han skrev om dette med serieproduksjon. Han skjønte ikke hvorfor smedene ikke gjorde dette. Kanskje en smed kan stå og gjøre en ting, et spesielt verktøy for eksempel. Slik blir du flink og effektiv. Kanskje en smed skal bli god på økser og en annen god på huggjern? Dette blir litt kjedelig men spesialisering kan være veien å gå for noen.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er stolt av å ha blitt en såpass habil verktøysmed, og så er jeg veldig stolt av den jobben jeg gjør for Den kulturelle skolesekken. Det å videreformidle faget mitt og det å få tradisjonelt håndverk inn i skoleverket.
- Har du noen hjertesaker innen tradisjonshandverket du ønsker å dele med andre?
Hjertesaken min er at vi må tjene penger på det vi driver med. Jeg kan ikke være tradisjonshåndverker uten å tjene penger på det. Hvis vi jobber oss ihjel, men ikke klarer å tjene penger på det, så er kanskje grunnen at vi ikke kan de gamle teknikkene godt nok slik at det tar for lang tid? Vi må kunne tillate oss å ta snarveier. Det er bedre å ta vare på litt tradisjonelt håndverk enn ingenting. Hvis snekkeren må bruke moderne lim i stedet for hornlim, så er det ok, hvis det er dette som skal til for at han kan drive virksomheten. Hvis ikke smeden tjener penger uten å bruke sveiseapparatet, så er det ok å bruke det. Sånn er det med alle fagene. Hvis forenkling er det som skal til for å kunne drive virksomheten så gjør det. Det er bedre med litt tradisjonell utførelse enn ingen. Det verste er hvis fag dør ut fordi vi ikke behersker de 100% på den tradisjonelle måten.
- Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Ja, det tror jeg. For det er en forening som har oppstått av og med tradisjonshåndverkere. Da bør det være liv laga. Det eneste som bekymrer meg er at de som driver dette fram brenner seg ut for vår felles sak.
- Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene?
Jeg har ikke så mange forventinger siden dette er relativt ny-oppstartet. Ønsket mitt er at Handverkslaget over tid, via organisasjoner og nøkkelpersoner, klarer å organisere et årlig eller toårig treff over noen dager med tradisjonshåndverk. Noe som skaper blest om det vi gjør, det hadde vært nyttig for organisasjonen og medlemmene.
