Det er ikke noe jåleri, teknikken er den samme som for tusen år siden. Møt tørrmurer Berit Bruvik
Handverkslaget har så utrolig mange dyktige tradisjonshandverkere blant sine medlemmer, og de favner så utrolig mange ulike og spennende fag. Et av våre medlemmer er Berit Bruvik som jobber med et tradisjonshandverksfag som man historisk sett kan si har vært særdeles mannsdominert. Så derfor er det desto mer gledelig at vi har fått intervjue denne flotte dama, tørrmurer Berit Bruvik.
- Fortell kort om deg selv
Navn: Berit Bruvik
Bosted: Alver, Vestland fylke.
Yrke: Tørrmurer
Medlem av Handverkslaget siden: 2018
Telefon: 909 68 140
E-post: Klikk her
Sosiale medier: Facebook
- Fortell om dine første opplevelser rundt faget ditt?
Det var på et kurs med Haakon Aase i restaurering av steingard i Bjørndalen. Dette var i 2006.
- Hvilken type arbeid hadde du den gang?
Da var jeg renholder i kommunen. Og vi har jo en gård også, selv om det ikke er store bruket.
- Du ble veldig bitt av tørrmuringen da, og bare begynte rett på?
Jeg synes det var kjempespennende og Haakon merket at selv om jeg var dame så trakk jeg meg ikke i bakgrunnen, han synes dette var positivt og gjennom samtaler med han ble jeg inspirert til å fortsette med tørrmuring. Jeg fikk også kontakt med Atle Ove Martinussen som den gang arbeidet på det som het Norsk Håndverksutvikling (nå norsk Håndverksinstitutt) på Lillehammer. Gjennom dette fikk jeg være med på et tre måneders prosjekt. Etter dette konfererte jeg med Haakon igjen og startet eget foretak.
- Du er altså i menneskekategorien kvinne, kjenner du til om du har noen kvinnelige kollegaer innenfor dette yrket?
Nei, jeg kjenner ikke til noen som er profesjonell-tørrmurer.
- Da vi ringte deg nå kom du rett fra trening, må du holde deg i form for å drive i yrket?
Ja, det er vel heller det at jeg er veldig glad i å trene. Men det hjelper meg nok og i yrket mitt, jeg kjenner at jeg har veldig godt av å gjøre noe annet med kroppen når jeg kommer hjem fra jobb. Jeg trener hver dag etter jobb.
- Lærte du noe håndverk på grunnskolen da du vokste opp?
Nei, det gjorde vi ikke. Vi slo noen spiker og sagde litt. Ellers var det skjærefjøler og litt slike ting. Det er veldig synd at det skal være slik. Men jeg har alltid vert interessert i fysisk arbeid. Jeg har alltid vert kreativ, og aktiv. Å lage noe har vert viktig, når jeg var renholder gikk jeg og vasket kontorene hver dag, man så ikke noe igjen av arbeidet. Jeg er ikke så veldig glad i dette med kvinneroller og mannsroller at ting skal være kjønnsbestemt, slik at jeg lar ikke dette styre valgene mine.
- Hvordan er en vanlig arbeidsdag for deg?
Det er ganske varierende etter hvilket oppdrag jeg har. Akkurat nå arbeider jeg i Arna med støttemur, en restaureringsjobb. Mye av det jeg gjør er restaurering. Jeg har blant annet hatt et oppdrag i Kvæfjord nylig, med noen steinkaier som var skader etter en storm. Den ene kaien var sterkt skadet. Det var en lokal entreprenør som fikk oppdraget, men de hadde ikke akkurat den nødvendige kompetansen på tradisjonelle muring, jeg var med der som fagperson og murer. Vi har også vert en gruppe og kalket en mur på Fastings Minde i Bergen (fredet anlegg). I forkant var vi i Kvernsteinsparken i Hyllestad og brente kalken som skulle brukes. Der var forresten to av styremedlemmene i Handverkslaget med, Tore Granmo og Haakon Aase. I tillegg var blant annet Per Storemyr som er ansatt i Kvernsteinparken med. Terje Berner som har veldig stor erfaring med kalking var også med som instruktør på Fasting Minde.
- Hva liker du best med yrket ditt?
Jeg liker å bygge noe som står, noe som varer. Og jeg liker å bruke kroppen. Det er så mye interessant å studere, alle de ulike funksjonene som tørrmuren har blitt brukt til av praktiske grunner. Det er ikke så my jåleri med dette men et utrolig mangfold i praktisk utnytting av materialet og teknikken med å mure i stein. Når vi ser på murer som er mange tusen år gamle så er det den samme teknikken, vi har ikke funnet opp kruttet på nytt.
- Hvorfor bør folk benytte seg av tradisjonsfaget du driver med, i forhold til å benytte seg av en mer moderne murer?
En tørrmur, den drenerer, den verner, den tåler litt bevegelse. Det er og estetikk i dette. En tørrmur kan gjenbrukes i alle mulige former på nytt, steinen er varig. Tørrmurer krever veldig lite vedlikehold, en må bare holde trær og slikt unna. Det er ikke mange bygningskonstruksjoner som er slik.
- Hvordan anser du sjansene for ungdom til å få jobb innen dette faget?
Problemet er vel mest manglende interesse. Det er ikke så veldig lett å få yngre rekruttert. Alt av muring foregår ute, mulig dette ikke frister den yngre garde? For dem som vil er det muligheter, men de må da få seg en praksisplass et sted.
- Tror du tradisjonsfaget ditt vil overleve de neste 50-åra? Hva mener du bør gjøres for at vi sammen kan sørge for at det overlever eller at det blir mer brukt?
Jeg håper og tror at det vil overleve. Det vil alltid være tørrmurer som trenger vedlikehold, jeg håper at det kommer folk fra neste generasjon som vil ta over. Når jeg ser på byggfagutdanningen i dag, så er det ikke så mye kunnskap som blir formidlet innenfor det tradisjonelle området. Dette skulle vert mer verdsatt.
- Når du ser tilbake på din yrkeskarriere, hva er du mest stolt av?
Jeg er litt stolt av endel enkeltprosjekt som har blitt gjort. Men jeg blir mest stolt når jeg har hatt kurs og folk blir inspirert til å begynne å mure med stein selv. Jeg driver og varder litt for Den Norske Turistforening (DNT). Dette er flott, de store siktvardene bygger vi på godt synlige steder.
- Har du noen hjertesaker innen tradisjonshandverket du ønsker å dele med andre?
Noe jeg skulle ønske, det var at når folk eier flotte gamle murverk eller gamle flotte hus og det ikke har interesse av å ta vare på dette, så skulle man nesten tatt det fra dem. De får lov til å la disse gamle flotte byggverkene forsvinne, våre nasjonalskatter forsvinner bit for bit. Her burde det vert enda større forpliktelser for eierne. Så er jeg litt negativ til denne trenden med å kjøpe stein utenifra. Vi bør bruke mer lokal stein, det ser fremmed ut med kjøpestein. Jondalssteinen for eksempel er fin og flott, men den ser best ut i Jondal.
-Kan jeg tolke deg slik at du mener at kulturminnevernet burde ha et større fokus på gode eksempler på godt håndverk?
Ja, det synes eg.
- Tror du Handverkslaget kan utgjøre en forskjell for å ivareta håndverkstradisjonene?
Det tror jeg nok, håndverkstradisjonene spenner over mange ulike håndverk. Dette kan være viktig for å bygge et nettverk mellom de ulike fagområdene. Jeg kommer gjerne borti gamle bygg, det kan hende at de skal ha utført noe mer arbeid enn bare på tørrmuren. Da kan nettverket i Handverkslaget være viktig.
- Hva er dine forventninger og ønsker i fra Handverkslaget i de kommende årene?
Det blir litt av det samme som jeg svarte i sted, nettverksbygging, kunnskapsbygging, det å ha en base. Jeg synes det er veldig greit å ha en plass hvor en både kan søke og gi råd.