Handverkslaget holder kurs i Never- og Torvtekking i Lærdalsøyri.

PROGRAM

24.09.2021

• 1600-1900: Forberedelser ved kursledere og tiltakshaver 

25.09.2021  

• 0900 - 0930: Kaffe / kort om nevertekking ved kursledere
  Sted: Sjankehuset 

• 0930- 1000- Sortering av never /inndeling i grupper
  Sted: Sjankehuset

• 1000- 1230 - Nevertekking i to grupper
  Sted: Sjankehuset

• 1230- 1315 - Lunsj - Inga lager suppe med brød
  Sted: Gamlebanken

• 1315 - 1330 - Kort om torv v/ Kursledere og Leif Hauge - om vekster osv.
  Sted: Gamlebanken

• 1330- 1630 - Nevertekking
  Sted: Sjankehuset
  Det vil bli servert kaffe underveis

• 1800 oppsummering 
  Sted: Sjankehuset

26.09.2021

• 0900 - 1300 Nevertekking
  Sted: Sjankehuset

• 1300 oppsummering, evaluering og avslutning. 
  Sted: Sjankehuset

Info til kursdeltakar

Kursholder: Handverkslaget - Foreningen for Tradisjonshandverk.
Kursledere: Jan Arve Lund, Leif Hauge og Trond Oalann.
Kursavgift: 1250,- kr. 

Liste over klær og verktøy:

• Klær etter vær (ute hele dagen)
• Arbeidstøy 
• Gode sko
• Tynne arbeidshansker 
• Kniv i belte, (snekkerøks om du har.) 

(Kursledere stiller med øks, sag, hammer, snor, naver og smidd-spiker)

Påmelding

Påmelding gjøres her, ved å klikke på linken under. Har noen spørsmål utover informasjonen oppgitt ovenfor, kan en kontakte oss på e-post post@handverkslaget.no

Sjankehuset, Ørnegata 8, ligger i verneområdet på Lærdalsøyri og er et av de eldste og minste bolighusene på Øyri. Huset har stått tomt de siste årene, men skal nå restaureres og igjen tas i bruk.  

Verneområdet på Lærdalsøyri  

Gamle Lærdalsøyri innerst i Sognefjorden er et kulturmiljø av nasjonal interesse. Bevaringsområdet på Øyri utgjør det gamle strandstedet som vokste fram omkring markedsplassen fra 1500-tallet. Den eldste bebyggelsen fra 1700- og 1800-tallet ligger til den gamle hovedveien ned mot fjorden og ved Løytnantsbryggja.

Sjankehuset

Her ved Løytnantsbryggja ligger Sjankehuset. I SEFRAK-registeret er huset datert til slutten av 1700 tallet og tilhører den eldste bebyggelsen på Øyri. Huset har vært i bruk som bolig helt opp til vår tid. 

Bruksarealet er på 18,5 m² fordelt på to rom, kjøkken og stue. Loftet nås via en bratt stige og har ikke målbart areal grunnet lav takhøyde. Huset har en grunnflate på 22m² med et lite bislag på 1,5m².  Sjankehuset har opprinnelig vært tekket med torv. Rundt midten av forrige århundrene ble det lagt bølgeblikk på torven. Taket ble så lagt om på 1990- tallet med knotteplast og ny torv. Taket er i dag i en dårlig forfatning og omlegging av tak inngår i en plan for restaurering av hele huset. 

Restaureringsprinsipper 

I restaureringen av huset vektlegges tradisjonell materialbruk og handverksteknikker. Det er et ønske at restaureringen kan synligjøre og videreformidle aspekter ved den lokale og regionale handverkskulturen som stedlig materialbruk, holdbarhet og kvalitet. Størrelsen på huset gjør at omlegging av taket er særlig egnet for et to dagers kurs i tekking av never. Neveren flekkes i juli. Sted for stikking av torv er gjort i samråd med Leif Hauge lærdøl og 1. amanuensis ved Høgskulen i Sogndal. Handverker Jan Arve Lund har lokal kunnskap om legging av never og stikking av torv og er kursleder sammen med handverker Trond Oalann. 

Nevertekking på Vestlandet: 

Handverkslaget ønsker med dette å sette søkelys på den tradisjonelle nevertekkingen i Vestland fylke, med spesielt fokus på nordfylket, tidligere Sogn og Fjordane. Tekketradisjonene er svært gamle, og det er dokumentert nevertekking tilbake til jernalder ifølge arkeolog ved Vestland fk. Denne taktekkingen med never og torv har vert vanlig i store deler av Norge, og kjennetegnes av lokale tilpassinger til klima og materialtilgang. I området rundt Voss har Trond Oalann tidligere arbeidet sammen med tre ulike tradisjonsbærere på denne håndverksteknikken som sto i en levende tradisjon fra barnsben av. Selv om disse informantene var oppvokst ganske nærme hverandre både i tid og geografisk kunne det registreres store ulikheter på viktige detaljer i nevertekkingstradisjonene. Dette viser at vi trenger å dokumentere flest mulig eldre nevertak etter hvert som de skiftes ut. Dette må utføres av personer med nær kjennskap til faget. Man må rett og slett kunne legge nevertak for å kunne forstå det man ser på eldre bygg, og for å kunne registrere ulikheter. Vi håper at vi med dette kurset kan bidra til å øke interessen lokalt og regionalt, og at vi er med på å styrke fagkunnskapen slik at vi får flere aktører i arbeidet med å bevare lokale nevertekkingstradisjoner.